Category

Livskvalitet

Den største risikoen er å ikke ta risiko

hugsmia kommunikasjon gründer markedsføring prosjekt tidsstyring stressmestring

På vår ferd mot et liv med frihet og tid til det viktigste, har vi nå hatt snart ett år i Hemsedal, i de Skandinaviske alper. Vi tok sjansen; solgte huset på Nesodden og sa opp de trygge jobbene våre i Oslo for å prøve oss på et fritt liv i dette natureldoradoet.

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg skrev blogginnlegget om at vi flytter til fjells, så da er det på sin plass å følge det opp med en liten statusoppdatering fra eventyret vårt.

Tid og refleksjon

Året i Hemsedal har bydd på kvalitetstid, refleksjon, naturopplevelser, litteratur, folkemusikk og gründervirksomhet. Jeg har rett og slett fått gjort mye av det jeg har drømt om i flere år, gjennom å hoppe ut i det ukjente og følge min indre drivkraft. Her oppe har jeg fått mulighet til levere sent og hente tidlig i barnehage og på skole, og ha rolige dager. Jeg er nesten helt frisk av krystallsyken, som jeg har slitt mye med. Mannen min har fått relevant erfaring som prosjektleder – i en spennende jobb i Hallinghelse.

Hjerteprosjektet

Her oppe på fjellet fant jeg en skatt. Skatten heter Hugsmia. Jeg har fått tid og ro til å forme en “flying start” på bedriften min med god hjelp av Fjellflyt, Hallingdal Etablerersenter, kunder her i Hallingdal, samt næringskonsulenten og “gründerpsykologen” i Hemsedal kommune, Gunn. Dette er virkelig gründerbygda!

Jeg er glad for at vi våget å bryte opp, prøve oss på noe helt nytt. Kjenne på det å gi slipp på trygge rammer for å følge drømmer. Våge å stå i usikkerhet og vokse som mennesker. Vise barna våre at det er mulig å legge ut på eventyr. Det kommer vi aldri til å angre på, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det igjen.

Veien videre

Da vi flyttet fra Nesodden, sa vi at vi skulle gjøre opp status etter et lite år i fjellheimen. I familierådet har vi landet på at selv om vi har det både fritt og friskt, er det noen viktige faktorer som ikke fungerer slik vi ønsker. Dette kunne kanskje blitt bedre med tiden, men vi velger å lytte til intuisjonen som sier at oppholdet vårt til fjells var ment for en periode. 

Vi er imidlertid veldig glad i Hallingdal og kommer til å fortsette å være her mye (selv om vi da må begynne med å pakke ut og inn av bilen igjen). For min egen del ser jeg at regionen har et stort potensiale, som jeg fortsatt skal være med på å bidra til gjennom prosjekter for herlige kunder, kursvirksomhet og foredrag. Etter hvert blir hovedkontoret mitt på Nesodden, men med distriktskontor i Hallingdal. Teknologien og fagfeltene mine gjør at jeg ikke er avhengig av å alltid være fysisk tilstede. Jeg jobber hovedsaklig med produkt “Smia” og med Vandrende veiledning i naturen, noe du kan lese mer om her.

Fremover skal vi fortsette med å utvikle hjerteprosjekter med base på halvøya vår, der vi  som familie føler oss mest hjemme. Vi skal fortsette å leve et liv der vi har tid til det viktigste og peiler oss inn mot å finne en fritidsbolig ved sjøen som vi etterhvert kan gjøre om til helårsbolig. Vi har det ikke travelt, og vi vil ikke ha for mye gjeld (for frihetens skyld).

Men aller først skal vi nyte de vakre naturopplevelsene her til fjells – for vi blir en stund til!

Hva vi har lært av dette året:

  • At det er mulig å ta sjanser, også med små barn. Vi har overlevd i beste velgående, selv om alt var totalt usikkert da vi hoppet.
  • At kundene kom på magisk vis da jeg turte å satse helhjertet på min egen bedrift.
  • Vi har vist barna våre at det er mulig å tenke og leve “utenfor boksen.”
  • At det å være alene ute i naturen er viktig for å bli skikkelig godt kjent med oss selv.
  • Når vi blir eldre kommer vi ikke til å angre på det vi ikke gjorde. I stedet for å bare tenke det og snakke om det, gjorde vi heller noe med det.

Lytt etter intuisjonen

Du har kanskje fått en “hunch” som viste seg å være riktig sett i retrospektiv, fordi du handlet i tråd med den? Du har kanskje hørt en liten stemme inni deg som har bedt deg om å utføre en handling? Eller fått et hint om at du skal gå bort å snakke med en person, som i etterkant viste seg å skulle spille en viktig rolle i ditt liv? Eller at du skulle ta en telefon, som viste seg å føre deg inn i et nytt og spennende prosjekt? Kanskje har det dukket det opp et bilde i hodet ditt av en person, som du i samme øyeblikk får en e-post fra? Eller kanskje har du fått en følelse av at noe ikke stemmer med en situasjon, selv om alt ser strålende ut på papiret. Da har du vært i kontakt med intuisjonen din.

Utfordringen er å skille på når det er intuisjonen som snakker og når det er frykt eller traumer som kommer opp. Og ikke minst skille på hva som er riktig å gjøre og ikke riktig å gjøre i en situasjon der det er mange faktorer, interesser og mennesker som spiller en rolle. En situasjon kan også være så kaotisk at du kan komme til å velge å stole på andre eller på rasjonelle argumenter  – og kanskje ikke helt på deg selv.

Jeg har selv latt meg lure noen ganger, og forvekslet intuisjonen med frykt eller gamle spøkelser. Gjennom å gå på et par smeller der jeg ikke har hørt på den, har jeg nå lært meg å stole fullt og helt på denne følelsen (som aldri styrer meg i gal retning). Jeg bruker lengre tid på avgjørelser, går mer innover i meg selv for å finne svar og har rett og slett blitt bedre på å kjenne etter hva kroppen min faktisk vil fortelle meg.

Hva er egentlig intuisjon?

“Når du intuitivt «ser» noe, så erkjenner du dette direkte. Intuisjon er en prosess som gir et svar, en løsning eller en idé, uten anstrengelse og uten bevissthet om prosessen bak”, i følge Geir Kirkebøen. Han er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og forfatter av Universitetsforlagets bok «Hva er intuisjon»,

Intuisjonen er ikke det samme som tankene eller følelsene dine. Det er ulike meninger om hva intuisjon egentlig er, noen snakker om at signalene kommer fra den gamle hjernen vår – den limbiske hjernen, mens andre tror det er Gud eller sjelen som snakker. Kvinner skal visst være mye mer intuitive enn menn, noe jeg har fått bekreftet i flere tilfeller der jeg selv har hatt en intuisjon på noe, mens mannen min overhodet ikke tror at det er noe i dette i det hele tatt.

For meg er intuisjonen en kroppslig følelse. Det er akkurat som om jeg “bare vet noe.” Noen snakker om magefølelse, men for meg sitter ikke følelsen nødvendigvis i magen. Jeg kan likeså godt kjenne den andre steder i kroppen. Og plutselige innskytelser kan være helt nøytrale, som en stille stemme som gir en beskjed kort og konsist.

Jeg kan imidlertid ha en god intuisjon på noe, men samtidig kjenne på frykt. Frykten for å mislykkes, frykten for hva andre vil si eller frykten for endring. I disse tilfellene har jeg nå lært meg å skille på hva som er frykt og kaotiske tanker, og hva som er en intuitiv følelse i kroppen (som ofte er uten ord).

Få kontakt

Imidlertid oppleves nok intuisjonen forskjellig fra person til person. For at den stille intuisjonen skal få komme frem i større grad, må du søke stillheten. Lytte innover. Eller kanskje klemme et tre? Øve deg på dette, enten ved å bare sitte stille uten å gjøre noe eller gjennom å meditere. Gi deg selv tid og rom til å slappe av, og ikke minst til å være alene. Følg de plutselige innskytelsene du får i det daglige, og se hva som skjer! Da blir det også enklere for deg å skille den stille intuisjonen fra tankene, slik at du skjønner hvordan intuisjonen fungerer for deg.

Her følger noen eksempler på hvordan intuisjonen har snakket til meg:

En av de gangene det å lytte til intuisjonen fikk store konsekvenser, var da jeg som 24-åring valgte en sommerjobb det var totalt ulogisk at jeg skulle velge. Den stille stemmen fortalte meg at jeg skulle velge en servitør-jobb på et hotell, mens jeg også hadde fått tilbud om en sommerjobb innen kommunikasjon, der jeg ville få mye mer bruk for det jeg faktisk studerte. Første dag på jobb møtte jeg min store kjærlighet. 16 år etter er vi fortsatt sammen, og har fått to nydelige sønner sammen.

Forrige vinter fikk jeg en nøytral beskjed om at jeg skulle parkere bilen på toppen av en bratt bakke, og heller gå ned til barnehagen for å hente den yngste sønnen min. Jeg hørte ikke etter, jeg skulle jo bare kjøre ned bakken! Så jeg kjørte nedover på veien som viste seg å være speilglatt. Det endte kort fortalt med bilkollisjon (som heldigvis gikk bra).

For noen år siden sa jeg ja til en jobb selv om jeg fikk negative signaler fra kroppen. Men jeg trodde ikke helt på det, jobben så helt fantastisk ut, og alle rundt meg var positive. Etter kun noen uker i ny stilling innså jeg at jeg hadde gjort en tabbe. Jeg passet ikke inn i det hele tatt.

Da jeg stod i kaffekø i Oslo i fjor, fikk jeg plutselig en innskytelse om at jeg måtte sende en person jeg ikke har sett på 15 år, en melding på Facebook. Det hele endte med at den eldste sønnen min fikk jobb hos ham i sportsbutikken han driver.

Hvordan virker intuisjonen din, dersom du tror på at det er noe i dette?

Hvor går veien din?

 

 

 

 

 

Slik er det å flytte til fjells

Noen uker har gått siden vi flyttet inn her i vårt lille krypinn på fjellet. Vi har ordnet og ryddet, det er koselig her nå, spesielt på kveldene når stearinlysene er tent og regnet pisker mot vinduene. Vi bor foreløpig i en leid leilighet med tre soverom og en stor badstu. Badstua får vi imidlertid ikke brukt, den er full av klær og utstyr. Les mer

Husk at du skal dø

hugsmia nærvær stressmestring

Memento Mori. Husk at skal dø.

Ingen av oss vet hvor lenge vi kommer til å leve. Ingen av oss har noen garantier for hva morgendagen vil bringe. Ingenting varer. Vi vet aldri når det er for sent.

Dersom du forsøker å fortrenge tankene om døden, Les mer

Syv tips for å være tilstede med barnet ditt

Har hverdagsstresset innhentet deg på nyåret? Kanskje tenker du at du bare gleder deg til å komme hjem til den trillende latteren, de myke deilige kroppene, og de små hendene?Kanskje tenker du at du har for lite tid med barna dine, og at dagene består av løping mellom barnehage, skole, jobb, middag og fritidsaktiviteter? Kanskje tenker du at ettermiddagene er altfor korte?  Les mer