Vi flytter til fjells

Av 6. september 2017Drømmer, Livskvalitet, Nærvær, Natur, Tid
hugsmia kommunikasjon gründer markedsføring prosjekt tidsstyring stressmestring

Da jeg for nøyaktig 20 år siden flyttet fra Hallingdal for å gå på friluftslinje på folkehøgskole i Lofoten, var jeg helt sikker på at jeg ikke skulle bosette meg i Hallingdal igjen. Men nå skjer det! Nå går ferden tilbake. Jeg overrasker familien min og andre jeg kjenner i dalen. For nå tar jeg, mannen min og de to minste barna våre på 7 og snart 3 år sats for å flytte til fjells. Både jeg og husbonden har sagt opp trygge, spennende jobber i Oslo som henholdsvis senior kommunikasjonsrådgiver og produkteier. Attraktive jobber som andre gjerne vil ha. Vi gir opp fine kolleger og for min del verdens mest fenomenale leder, og kaster oss ut i usikkerheten det er å hverken ha ny jobb eller noe nytt sted å bo. Snart legger vi også huset ut for salg. Vi er helt gærne, eller?

Et eventyr

Vi tar et valg basert på det som er viktig og riktig for oss. På det vi vil være glad for at vi faktisk gjorde når vi en dag ser tilbake på livene våre, uansett hvordan dette går. Vi ønsker oss mer tid sammen, mer fjell, friluftsliv, snø, ro, frihet og tid sammen. Derfor vil vi prøve, i stedet for å bare snakke om det år etter år. For vi kunne sikkert ha ventet i enda flere år med å gjøre noe, vi kunne sikkert ha sagt; «en dag skal vi… »

Men hvis ikke nå, når? Vi vet ikke hvor lenge vi er her.

Vi har opp igjennom brukt uendelig mye tid på å pakke, kjøre i timevis for så å pakke ut, pakke igjen, rydde, vaske og kjøre hjem i bilkø. Og det med utålmodige unger i baksetet. Hvorfor ikke snu det på hodet? Hvorfor ikke bo på fjellet, og ta helgeturer til byen? Så nå tar vi sjansen og tar med flyttelasset til dalen der jeg og Stig møtte hverandre for 15 år siden. Til der hvor gommo, mamma, pappa, brødre, svigerinner og tantebarn bor.

Det er et par faktorer som gjør at vi gjør det vi gjør akkurat NÅ. I fjor høst fikk jeg meg en real «wake up call» (som jeg skal fortelle om i et annet blogginnlegg). Samtidig har mannen min gått gjennom sin egen prosess. Sammen har vi hatt flere timer med parcoaching hos en profesjonell Erickson coach.

Avgjørelsen

Sammen med det ovennevnte, ble Hallingtreffet i april avgjørende. Her traff vi regionrådet, næringslivet, kommunene, ambassadører og ordførere for å få vite mer om mulighetene som faktisk eksisterer i regionen. Vi ble positivt overrasket! I løpet av de to ukene etter møtet, hadde vi bestemt oss, sagt opp jobbene våre og booket inn Privatmegleren. Herregud!

Vi flytter til fjells! Velkommen etter! Her fra en tur med venner i Hemsedal/Ål-traktene.

Å gi slipp

Det er klart det er tøft å gi slipp. Vi er glad i våre små og store venner på Nesodden, kolleger, hjemmet vårt, samt de få gangene vi går på konserter og restaurantbesøk i Oslo.

Likevel må vi gi slipp på noe slik at noe annet kan få plass. Slik at vi kan få svar på spørsmålene; «Hva vil jeg?» «Hvorfor vil jeg?». Kanskje er ikke Hemsedal svaret, men det er i alle fall et steg på veien dit vi skal.

Det verste som kan skje er at vi flytter tilbake igjen, og da har vi i alle fall forsøkt.

Mitt virke

Fra og med august skal jeg utdanne meg videre til Associate Certified Coach og satse på mitt eget konsept innen kommunikasjon. Målgruppa mi befinner seg i både Hallingdal og andre steder i landet. I Hemsedal kommune (blant annet med sitt veksthus) og på Hallingdal etablerersenter vil det være mulig for meg å få støtte og samtalepartnere i denne prosessen. Jeg håper og tror at jeg kommer til å bli kjent med flere likesinnede.

Husbonden tenker at han skal finne seg en ny jobb innen produktutvikling og prosjektledelse – men han har et åpent sinn. Næringskonsulenten i kommunen har fortalt oss om mulighetene som finnes for både gründerskap og jobber, og barnehagekonsulenten ringte oss for å hjelpe til med barnehageplass og ny skoleplass.

Frigir tid til det viktigste

Det er vanskelig å bryte opp slik vi gjør nå. Det vil være hverdager og utfordringer på bygda også. Men tempoet og livsstilen vil være en annen enn den er i dag.

Nå kan vi starte dagen med en joggetur i fjellheimen, eller avslutte den med en skitur i langrennsløypa eller alpinbakken.

Andre dager blir vi bare hjemme, men da vet vi at vi ikke trenger å pakke torsdag kveld for å komme oss på fjellet. Vi kan vinke farvel til helgeturistene hver søndag mens vi selv slipper å vaske og pakke ut-slik at vi heller kan bruke tiden vår på familietid og naturopplevelser.

Fra og med august befinner jeg meg altså i Hallingdal og nærmere bestemt Hemsedal, men per dags dato aner jeg ikke hvor. Men det ordner seg. Hva er det verste som kan skje? Kanskje at vi må bo på en Airbnb i noen uker. Og det er vel ikke så ille? Kanskje kommer vi tilbake igjen etter ett år eller to. Kanskje blir vi? Vi har et åpent sinn.