Slik er det å flytte til fjells

Av 6. september 2017Eventyret, Livskvalitet, Nærvær, Natur, Tid

Noen uker har gått siden vi flyttet inn her i vårt lille krypinn på fjellet. Vi har ordnet og ryddet, det er koselig her nå, spesielt på kveldene når stearinlysene er tent og regnet pisker mot vinduene. Vi bor foreløpig i en leid leilighet med tre soverom og en stor badstu. Badstua får vi imidlertid ikke brukt, den er full av klær og utstyr.

“Pass deg, så du ikkji tråkka ned nokon”

Jeg finner fortsatt hverken boblejakka mi, favorittullgenseren, det store fatet eller potetgullbolla. Det ligger nok fortsatt nedpakket i pappesker på en låve. Kjolene og de høye hælene henger for det meste ubrukt i skapet, selv om jeg slår til innimellom og kler meg opp. For du skal vite, stilen er en helt annen her oppe enn der nede i byen. Jeg har gått til innkjøp av terrengløpesko, ny boblejakke, pulsklokke og to par nye sneakers. Snart er jeg integrert, eller? Mammaene her er superspreke, og de går sporty kledd. I fargerikt turtøy, joggesko, lue, ull og dunjakke. Og første skoledag fikk jeg følgende kommentar av en lokal helt; “Du må passe deg, så du ikkji tråkka ned nokon med dessa høge hælan dine”! Han sa det med et godt smil, da – men jeg skjønte at de splitter nye Acne-bootsene mine nok ikke kommer til å bli så mye brukt fremover.

Det nye hverdagsantrekket ser noenlunde sånn ut.

Tid

Tiden går langsommere her oppe på fjellet. Jeg løper ikke lenger mellom barnehage til jobb, fra båten til trikken, fra møte til møte, fra jobben til butikken. Jeg merker allerede at vi som familie har mer tid til hverandre enn hva tilfellet var da livet sentrerte seg omkring Oslo. Skolen og barnehagen ligger kun fem minutter å kjøre fra der vi bor, og på samme sted, så vi kan levere og hente begge barna samtidig. De er sammen i skolegården når det er friminutt og utetid, det er så fint at de kan ha hverandre i nærheten når vi ikke er der. Etter skole – og barnehagetid kan vi dra på fjelltur, om vi ønsker det. Grille litt. Det er fortsatt tid. Eller hva med en overnatting ute?

7-åringen elsker å sove ute.

I aktivitet

Linus skal begynne på frikjøring/jibbe-trening, og har begynt på fotball her, han spiller fotball i alle ledige øyeblikk på skole og på SFO (han har også vært med på fotballcup, og scorte da 22 mål!) Ja, når han ikke spikker, har sløyd eller sender opp raketter, da. For det er de driver med på SFO her. Selv har jeg begynt å løpe med en tidligere langrennsløper, vi kjenner hverandre fra skimiljøet i ungdommen. Hun har som meg, flyttet tilbake til fjellet, etter flere år i byen. I tillegg har jeg hørt rykter på bygda om at det skal startes opp et asthanga yoga-studio her.

Her oppe blir vi spretne, leuge og mjuke, skal jeg si deg!

Frihet

Etter å ha jobbet med å finne ut hva mine kjerneverdier er, har jeg kommet til at frihet er en av dem. Og nå styrer jeg dagene mine selv. Jeg kan ta det rolig med barna på morgenkvisten, og hente dem tidlig flere dager i uka for så å heller jobbe litt igjen på kvelden. Siden jeg er min egen sjef, innvilger jeg meg også en blund eller meditasjonsøkt midt på dagen (det syns jeg flere sjefer skulle tenkt på), for å øke min egen produktivitet, kreativitet og effektivitet.

Jeg kan ta meg en fjelltur når som helst, få påfyll og frisk luft før jeg setter i gang igjen med oppgavene mine. Jeg har også fått meg et par fjellturer med mannen min, mens barna har vært på skole og i barnehage (hysj, ikke si det til dem!).

Fri fugl

I tillegg til noen få kunder i Oslo, jobber jeg nå med to Hallingbedrifter, i tillegg til at jeg muligens skal inngå et samarbeid med en tredje.

Jeg får jobbet med det jeg liker best innen kommunikasjonsfaget; nemlig kommunikasjonsstrategi og innhold. I tillegg har jeg samtaler med bedriftsledere ute i naturen, både med tanke på utfordringer de har og ikke minst hvordan de kan få tid til det viktigste og finne balansen mellom jobb og fritid.

Imidlertid trenger jeg en tydelig retning – en tydelig nisje. Nå jobber jeg rett og slett for bredt. Dette får jeg hjelp til av gründertrener Torill (hun med det blå håret) i Fjellflyt. I tillegg utdanner jeg meg til Associate Certified Coach, der undervisningen og kollokviene foregår grytidlig om morgenen på zoom.

Det å starte egen bedrift er fantastisk, selv om det selvfølgelig er opp og nedturer, selv om jeg står skikkelig fast innimellom, selv om det er mye å sette seg inn i som ikke er like lystbetont, selv om det krever enorm selvdisiplin og selv om ikke alt går slik jeg planlegger.

Tenk å kunne ta seg en fjelltur midt på dagen!

Det verste

Oppstarten på skolen har vært tøff. Da Linus klamret seg fast til pappaen første skoledag, spurte jeg meg selv hva i huleste vi hadde gjort. Tenk å bryte opp fra et trygt og godt nettverk, fantastiske små venner og et knallbra fotballag på Nesodden. Jeg følte meg slem, og stod der med klump i halsen. Miljøet her virker også veldig annerledes enn det vi er vant til, jeg kjenner på at jeg savner varmen og åpenheten på Nesodden og at dette er en stor overgang. Vi håper at vi alle vil trives med tiden. Hvis ikke, har vi i alle fall forsøkt noe vi har tenkt på i flere år. Det verste som kan skje er at vi flytter tilbake til Nesodden, og da har vi egentlig lite å tape.

Motstanden

Noe av det jeg hadde mest motstand mot da vi bestemte oss for å flytte hit, var å møte den såkalte mentaliteten i Hallingdal (med fare for å sette hallingen i bås). Den typiske hallingen er for meg traust, innadvendt, en smule skeptisk og ganske lukka. Det er ikke alltid like enkelt å bli kjent med en halling, og det er ikke alltid like enkelt å legge frem ideer som befinner seg litt utenfor det som er «normalt». Jeg har fått motstanden min bekreftet ved et par anledninger, og har allerede møtt noen stengte dører.

Som du skjønner er det vakkert her oppe på fjellet, men det er også litt vanskelig. Men det viktigste for meg er familien, tid, ro, frihet og fjell – og det har jeg nå.

Mayka

Forfatter Mayka

FLERE INNLEGG AV Mayka

Gi tilbakemelding